Torsk

Fisken/fisket

Torsken er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken lever i Nord-Atlanteren, og det er to hovedtyper: den vandrende, oseaniske torsken og den stasjonære kysttorsken. Kysttorsken er en utpreget bunnfisk, mens den vandrende torsken lever mer pelagisk. Torsken livnærer seg av lodde, sild og brisling, men den spiser også egen yngel. Den kan bli 40 år gammel.

Av våre torskestammer er den norsk-arktiske torskestammen (skrei) den viktigste. Den lever mesteparten av livet i Barentshavet, men vandrer både som umoden og gytemoden torsk (skrei).

Skreien blir kjønnsmoden ved 2–6-årsalderen. Gyteområdene strekker seg fra Finnmark til Stad, men de viktigste feltene er utenfor Lofoten. Skreiens gytevandring danner fortsatt grunnlaget for vårt viktigste sesongfiskeri – Lofotfisket. Ungtorsk i Barentshavet vandrer etter gytemoden lodde mot Finnmarkskysten om våren. Den blir da kalt loddetorsk, og er grunnlaget for det tradisjonelle vårtorskefisket. Kysttorsken er i utgangspunktet lik torsken i Barentshavet, men er mer stasjonær på grunt vann. Den finnes fra fjæra og ned til ca. 600 meters dybde.

Den store torskebestanden i Barentshavet er i god vekst. Kysttorskebestanden er ikke i like god forfatning som den norsk-arktiske torskebestanden, og det pågår et målbevisst arbeid for å bygge opp bestanden på tilsvarende måte som for silda på 1990-tallet. 

Andre navn

Lokalt

gjedd, jadd, jedd (ungtorsk / 1 kg), kroppung (koketorsk) (under 3 kg), loddetorsk (yngre Norsk-Arktisk), bruning, moddm, moidde, oppsigsfesk (TORSK inn mot gyefeltet), oppsigsmoidde (ditto), skrei (gytemoden Norsk-Arktisk), dorski, elvekjerring / elvekjærring (stortorsk), gilot, lohkuguolli