Kamskjell
Sesong
Hele året, men den har rogn kun deler av året, avhengig av landsdel.
Størrelse
Opptil 17 cm i diameter.
Utbredelse
Finnes i ytre strøk fra Oslofjorden til Vesterålen, med de største forekomstene fra Vestlandet til Nordland.
Vanlig fangstredskaper
Skjellskrape, dykking
Anvendelse
Kamskjell selges ferske, som frosne gratinerte, frosne muskler eller muskler i lake. De kan spises rå, lett dampet, stekt eller gratinert, og serveres gjerne i sitt dekorative skall.
Næringsinnhold
Kamskjell er mager mat, men har likevel svært høy andel av omega-3-fettsyrer.
Biologi, dyrking og høsting
Stort kamskjell er den største av de norske kamskjellartene, og kalles gjerne bare kamskjell. De finnes fra et par meters dybde og ned til flere hundre meter, men de største forekomstene finnes på 10–30 meters dybde. Kamskjell lever ofte på sandbunn i små fordypninger med det flate overskallet dekket av sand, men det finnes også på andre bunntyper.
Kamskjellet er tvekjønnet. Gytingen foregår i sommerhalvåret. Larvene svømmer fritt i ca. en måned før de fester seg til et fast underlag. Yngelen sitter fast frem til de slipper seg ned på bunnen ved ca. 10–15 mm størrelse. Skjellene bruker 4–5 år på å nå en salgsstørrelse på 10–12 cm.
I dag forskes det på å utvikle dyrking av kamskjell som oppdrettsart. Kamskjell klekkes kunstig i klekkeri og dyrkes videre i kassesystemer i sjøen før de settes ut på havbunnen.
I Norge fangstes kamskjell stort sett ved dykking. I andre land drives skraping av kamskjell, noe som er mindre aktuelt i Norge på grunn av ulendte bunnforhold. Mer raffinerte metoder og utstyr for å plukke kamskjell fra bunn kan bli aktuelt.
Andre navn
| Latinsk | Pecten maximus |
| Engelsk | Scallop |
| Fransk | Coquille St. Jacques |
