Østers Ostrea edulis

Osters

Biologi og dyrking

Flatøstersen er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge, og den er mest etterspurt i Europa. I tillegg kan du også få kjøpt den såkalte stillehavsøstersen eller dypøsters [Crassostrea gigas)]. Den er smalere og langstrakt og lettere å få til i oppdrett.

Frem til midten av 1800-tallet var østers vanlig langs hele kysten vår, og tildels store mengder ble høstet. Siden trakk østersen seg tilbake, og den finnes nå kun i soloppvarmete poller og grunne områder nord til Trøndelag. Østersen bygger opp rogn og melke fra våren og frem mot gyting på sensommeren, men den gyter kun dersom temperaturen blir høy nok. Eggene som gytes befruktes inne i kappehulen, og larvene holder seg der den første uken før de forlater moren. Deretter er de frittsvømmende før de fester seg til underlaget og begynner et fastsittende liv. Østersyngelen produseres tradisjonelt i soloppvarmede poller der stamskjellene gyter fritt i vannmassene og yngelen samles på forskjellige typer samlere.

I dag produseres også yngel under mer kontrollerte forhold i klekkeri eller ved kombinasjon av klekkeri og poll. Skjellene dyrkes videre til salgsstørrelse i kassesystemer i sjø eller i poller.

Sesong

Hele året, men best høst, vinter og vår.

Utbredelse

Ville forekomster finnes kun i grunne områder med god soloppvarming om sommeren, fra svenskegrensen til Sandnessjøen.

Anvendelse

Østers serveres oftest rå med litt sitron og tabasko. Østers kan varmebehandles og serveres f. eks. på toast som forrett.

Næringsinnhold

Østers er en god kilde til sink og har et høyt innhold av andre sporstoffer som kopper, jern og niacin. Med små mengder forfor i tillegg er disse stoffene bra for vår utholdenhet.

Andre navn

Latinsk
Ostrea edulis
Engelsk
Flat oyster, common oyster
Fransk
Huître
Tysk
Auster