Sjøkreps Nephrops norvegicus

Sjokreps

Biologi/fangst

Sjøkreps er en nær slektning av vanlig hummer, men er betydelig mindre og slankere med lange smale klør. Til forskjell fra sin større slektning lever den på myk bunn av leire og sand i Skagerak og Kattegat, vanligvis på 30-40 meters dyp. Sjøkreps har en mildere smak enn ferskvannskreps. Den finnes langs kysten fra Marokko i sør til Lofoten i nord, samt rundt Island og Storbritannia. De lever fra 20 til 800 meters dyp, på bløt bunn der den kan grave seg huler. De nyreformede øynene, som også har gitt sjøkrepsen sitt latinske navn (Nephrops norvegicus), er svært lysømfintlige. Den tilbringer derfor mye tid i hulen. Utenfor er den kun på nattestid eller på dagtid på store dyp der det er lite lys. Sjøkreps gyter om sommeren, og hunnen bærer 1000-5000 egg under halen i om lag 9 måneder før larvene flyter fritt i havet fra 11 til 60 dager.

Sesong

Jan-mars, okt-des

Vanlige fangstredskaper

Sjøkrepstrål, teine, bifangst i reketrål

Størrelse

lengde på 18-25 cm

Anvendelse

Serveres kokt naturell med sitron og majones, eller gratinert med ost og urter på grillen.

Næringsinnhold:

Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler

Andre navn

Latinsk
Nephrops norvegicus
Engelsk
Norway Lobster, Llangoustine eller Dublin Bay Prawns
Fransk
Langoustine
Tysk
Keisergranat, Norwgischer Schlankhummer, Tiefseehummer