Til toppen

Kveite

Kveite

Sesong

April-desember.

Størrelse

Opptil 3 meter. Opptil 300 kg.

Vanlig fangstredskaper

Line, bunngarn

Anvendelse

Kveite selges fersk eller frossen i skiver, filet eller som hel fisk. Med økt tilgang på oppdrettskveite vil tilførselen av fersk kveite bli jevn hele året. Kveite er svært anvendelig og kan stekes, kokes og grilles. Den har hvitt og delikat kjøtt, og er dronningen blant fiskene – den selvskrevne festfisken.

Næringsinnhold

Kveite inneholder vanligvis 1 gram omega-3-fettsyre per 100 gram filet, og er også en god kilde til vitamin D. Omega-3-fettsyrer er viktige for oppbygging av ulike celler i kroppen, og de har gunstig effekt i forhold til hjerte-/kar sykdommer og immunforsvaret. Fettinnholdet kan variere med størrelse og hvor på fisken det måles. Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium til å bygge opp og vedlikeholde skjelett og tenner.

Fisken/fisket

Kveita er den største av alle flyndrefiskene, med øynene på den grå siden og hvit blindside. Som ung finnes den ved kysten og på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300–2000 meters dyp. Føden består av fisk som kveita jager langs bunnen. Kveita foretar lange vandringer i sin jakt etter mat, gjerne over 1000 km. Hunnen kan bli 50 år gammel og hannen ca. 30 år. Viktige gyteområder ved siden av norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på bankene ved Newfoundland. Etter mange års forsknings- og utviklingsarbeid, er kveita etablert som oppdrettsart.

Andre navn

Latinsk Hippoglossus Hippoglossus
Engelsk Atlantic Halibut
Fransk Flétan de l'Atlantique

 

Lokalt

abbeluna, balda, balddis, balduska, bladet, dronninga, flaket, flatfesken, flatkjelle, frua, gudefisk, gudsfesk, hellebarn, hellefisk, helleflyndre, ho sjølv, jomfrua, kveitban (opptil 5 kg), lappa, lokket, mevor, prinsessa, skeivkjefta, skjerfa, skjerkja, spjeld, storkveite, styving