Lysing Merluccius merluccius

Lysing

Fangst og forekomst

Lysingen lever som oftest pelagisk i stim, men kan også leve langs bunnen. Finnes fra overflaten og ned mot 1000 m, men mest vanlig mellom 150-500 m. Den spiser mest annen pelagisk fisk som sild, brisling og makrell, men tar også blekksprut og krepsdyr. Lysingen er vanlig øst i Atlanterhavet fra Nord-Afrika og nordover til Island, vest i Atlanterhavet fra Labrador til Nord-Carolina. Den finnes også i Middelhavet. Utbredt langs Norskekysten nordover til Lofoten.

Lysing er en torskefisk. Hodet er smalt med lang underbitt kjeve som er fylt med store krumme tenner. Det er en utmerket matfisk med et velsmakende, hvitt kjøtt som er ettertraktet i Europa, men som hittil har vært lite brukt i Norge.

I Portugal og Spania der den kalles Merluza, og i engelsktalene land omtales den som Hake. I disse landene er lysingen en like viktig matfisk som torsken er her hjemme. Lysingen er kjent for sine store skarpe tenner og sin svarte munnhule, derav det andre kjente navnent på arten - kolkjeft. Normalt blir den 80 cm lang og 3 kg, men enkelte individer kan bli opptil 140 cm og 15-16 kg.

Sesong

Hannfisken er kjønnsmoden fra 3-4 års alderen, mens hunnfisken er kjønnsmoden først rundt 10 år. Gyter på våren og sommeren. Sesongen er derfor best fra august og frem til jul, med høydepunktet i september oktober.

Næringsinnhold og anvendelse

Kjøttet er rikt på flerumettet fett, og er derfor meget godt egnet til steking og grilling. Ovnsbaking er også vellykket på grunn av strukturen og fettinnholdet.

Oppskrifter med lysing (1)

Andre navn

Latinsk
Merluccius merluccius