Kamskjell Pecten maximus

Kamskjell

Biologi, dyrking og høsting

Stort kamskjell er den største av de norske kamskjellartene, og kalles gjerne bare kamskjell. De finnes fra et par meters dybde og ned til flere hundre meter, men de største forekomstene finnes på 10–30 meters dybde. Kamskjell lever ofte på sandbunn i små fordypninger med det flate overskallet dekket av sand, men det finnes også på andre bunntyper.

Kamskjellet er tvekjønnet. Gytingen foregår i sommerhalvåret. Larvene svømmer fritt i ca. en måned før de fester seg til et fast underlag. Yngelen sitter fast frem til de slipper seg ned på bunnen ved ca. 10–15 mm størrelse. Skjellene bruker 4–5 år på å nå en salgsstørrelse på 10–12 cm.

I dag forskes det på å utvikle dyrking av kamskjell som oppdrettsart. Kamskjell klekkes kunstig i klekkeri og dyrkes videre i kassesystemer i sjøen før de settes ut på havbunnen.

I Norge fangstes kamskjell stort sett ved dykking. I andre land drives skraping av kamskjell, noe som er mindre aktuelt i Norge på grunn av ulendte bunnforhold. Mer raffinerte metoder og utstyr for å plukke kamskjell fra bunn kan bli aktuelt.

Sesong

Hele året, men den har rogn kun deler av året, avhengig av landsdel.

Størrelse

Opptil 17 cm i diameter.

Utbredelse

Finnes i ytre strøk fra Oslofjorden til Vesterålen, med de største forekomstene fra Vestlandet til Nordland.

Vanlig fangstredskaper

Skjellskrape, dykking

Anvendelse

Kamskjell selges ferske, som frosne gratinerte, frosne muskler eller muskler i lake. De kan spises rå, lett dampet, stekt eller gratinert, og serveres gjerne i sitt dekorative skall.

Næringsinnhold

Kamskjell er mager mat, men har likevel svært høy andel av omega-3-fettsyrer.

Oppskrifter med kamskjell (1)

Andre navn

Latinsk
Pecten maximus
Engelsk
Scallop
Fransk
Coquille St. Jacques
Tysk
Kammmuschel, Pilgermuschel
Svensk
Pilgrimsmussla