Kongekrabbe Paralitodes camtschaticus

Kongekrabbe

Biologi/fangst

Kongekrabben er en kaldtvannsart som i dag finnes både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra 5 til 400 meter avhengig av årstiden. Kongekrabben spiser bunndyr og planter av mange slag, og børstemark og andre små muslinger er favorittmaten.

Det var russiske forskere som på 1960-tallet introduserte kongekrabben til Barentshavet fra Okhotskhavet på den russiske Stillehavskysten. Hensikten var å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har krabben spredd seg østover og vestover i det sørlige Barentshavet, og er trolig kommet for å bli. Kongekrabbe er en fellesressurs som forvaltes sammen med Russland.

Kongekrabben er en verdifull ressurs, men søkelyset rettes også mot det faktum at krabben er en introdusert art. Fra norsk side ønsker man å forhindre at den sprer seg til nye områder. Forvaltningen av krabben har derfor som et hovedmål å holde bestanden på et lavmål vest for 26° Ø (Nordkapp).

Sesong

Oktober-desember.

Størrelse

Opptil 8 kg og skjoldlengde på 23 cm i norske farvann.

Vanlig fangstredskaper

Fangsten foregår ved hjelp av spesielle krabbeteiner.

Anvendelse

Kongekrabbe selges vanligvis kokt, men også rå eller frossen. Ferdig kokte kongekrabbeklør regnes av mange som en delikatesse, og kan brukes som tilbehør i varme retter eller som egne kalde retter. Den kan serveres naturell på lignende måte som andre kokte krepsdyr. Rå klør av kongekrabbe kan kokes eller gratineres og tilberedes i ulike retter på lignende måte som hummer eller kreps.

Næringsinnhold

Kjøttet av kongekrabbe er en god proteinkilde og inneholder lite fett.

Andre navn

Latinsk
Paralitodes camtschaticus
Engelsk
Red king crab
Fransk
Crabe royal du Kamtchatka
Tysk
Kamtschatkakrabbe, Königskrabbe
Svensk
Kungskrabba, stalinkrabba, rysskrabba, kamtjatkakrabba
Lokalt
kamsjatka-, russerkrabbe. Kamtsjatkahalvøya ligger ved Stillehavskysten i det østre Sibir i Russland, rett nord for Japan.