Skip to main content
Til toppen

Sild

Sild

Sesong

Hele året. Det norske fisket foregår hovedsakelig i perioden oktober–mars når silda har god kvalitet og er lett tilgjengelig. Sildefisket i Nordsjøen og Skagerrak foregår hovedsakelig på sommeren og høsten.

Størrelse

Vintersild: 2–6 stk./kg, januar–mars
Feitsild: 3–6 stk./kg, juli–desember
Fjordsild: 3–20 stk./kg, august–april

Vanlig fangstredskaper

Ringnot, pelagisk trål, garn

Anvendelse

Sild selges som fersk og fryst filet eller hel fisk. Bearbeidet sild finnes i svært mange varianter, f.eks. saltet, varm- og kaldrøykt, saltet og kryddersaltet filet. Dessuten finnes ulike typer marinert påleggssild, f.eks. sursild, tomatsild og rømmesild. Fersk sild egner seg godt til panering og steking – den blir sprø og gyllen og går godt til det meste av tilbehør.

Næringsinnhold

Sild er en ypperlig kilde til vitamin A, D og B12. Fettinnholdet varierer med årstidene. Den er også rik på omega-3-fettsyrer.

Fisken/fisket

Silda lever i store stimer, og vandrer langs kysten og ute til havs ned mot 200 meters dybde. Den kan bli opptil 20 år gammel, og livnærer seg av små krepsdyr, fiskelarver og plankton. I våre havområder finnes det flere bestander av sild, men norsk vårgytende sild er definitivt den største. I tillegg er det andre sildebestander, blant annet ved Island, i Nordsjøen og i Skagerrak. 

Norsk vårgytende sild har sitt overvintringsområde i Vestfjorden. Silda blir kjønnsmoden i 3–4-årsalderen. I februar/mars starter vandringen mot feltene utenfor Nordvestlandet, der størsteparten av gytingen foregår. Silda går videre på næringsvandring vestover før den trekker nordover og til sist østover utpå høsten. Larvene følger kyststrømmen nordover, og oppvekstområdet for ungsilda ligger i Barentshavet. Det var den norske vårgytende silda som la grunnlaget for det norske vintersildfisket, feitsildfisket og småsildfisket. Som følge av stor teknologisk redskapsutvikling i 1960-årene, ble bestanden nesten utfisket tidlig på 1970-tallet, og silda ble fredet. Ved hjelp av strenge reguleringer gjennom vel 20 år, er bestanden nå bygd opp igjen og bidrar til store fiskerier.

Andre navn

Latinsk Clupea harengus
Engelsk Herring
Fransk Haring

Lokalt

mussa (1. leveår), bladsild (2. leveår), feitsild (3. leveår og eldre), storsild (gytemoden før gyting), vårsild (gytemoden, etter gyting), nvg-sild (norske vårgytere), strømming (underart i Østersjøen), sallit, sildi

Lenker
Min side